San Rafael er en ganske liten flat og utstrakt by, som ligger ca. 20 mil sør for Mendoza og har omtrent like mange innbyggere som Trondheim. Etter vi var kommet frem, spurte vi oss frem til turistkontoret. Det ligger 7-8 kvartaler unna busstasjonen. Det stod på et skilt på utsiden at de snakket engelsk, men det gjorde de ikke. Hun var flink til å forklare alt som det går an å finne på i byen og områdene rundt. Det hun ikke visste, var at ingen busser dro ut fra byen den 1. mai, på grunn av arbeidernes dag.
Vi sjekket inn på et mer eller mindre (les: helt) tilfeldig hotell. "Hotel Almeria" kostet 130 peso for oss. Han satte ned prisen fra 150 peso da han så vi var på vei til gå. De andre hotellene vi sjekket kostet mellom 150-250 peso for dobbeltrom. Siden vi ikke kunne dra rett til Valle Grande eller noen steder utenfor byen, dro vi på Spa på Hotel Tower. Det heter "Tower" fordi den er 7 etasjer, og rager dermed hoyt over alle andre bygg i byen, som maksimalt har to etasjer. dagen etter dro vi til Valle Grande med busselskapet Iselin.
Valle Grande ligger 35 kilometer unna byen. På denne tiden av året er det flest mer eller mindre lokale Argentinere som drar dit for å grille eller noe i den duren. Vi hadde satt igjen bagasjen vår på hotellet vi lå på i byen og reserverte rom for dagen etter. Hotellverten sa at det kom til å bli veldig kaldt oppe i Valle Grande, men det var langt i fra sant. Eller, det var jo såpass at vi tok på oss genser på kvelden, og senere en tynn jakke. Det hadde helt sikkert blitt kaldere om det hadde regnet og blåst. I områdene rundt byen finnes det mange hytter for overnatting og opphold, og hytten vi tok kostet ikke mer enn 170 peso. Vi trodde at Valle Grande skulle være som en liten landsby, siden det finnes så mange hytter til utleie og ulike aktiviteter der, men alt er tilordnet langs veien og elva. Egentlig ikke den vakreste måten å gjøre det på. Fjellene i området er brune og smuldrete. Vi bestilte en tur med canopy i håp om å komme på noen topper på en artig måte. Desverre lå canopy-systemet like ved, og den største strekningen gikk over elva og veien. Forsåvidt artig, men hadde ventet det litt større.
Til dagen etter hadde vi leid kano. Vi betalte alt på forhånd, og mannen som gav oss kvitteringen var veldig nøye med å fortelle oss at de hadde krysset av for conopy-en, men at kanoutleien ikke ville bli krysset av før vi tok den. Dette sa han mange ganger. Vi var omtrent de eneste turistene der, så det burde ikke være for vanskelig å huske det, egentlig. Vi ble kjørt fem minutter lenger opp til passe stor oppdemmet innsjø. Selv om fjellandskapet er verdt å se, ble vi ikke akkurat lamslått av naturen. Det skal kanskje litt til når vi kommer fra Norge. Det så finere ut på bildene vi tok enn det var i virkeligheten, men vi var absolutt fornøyd med kanoturen. Som konklusjon er Valle Grande helt grei, og sikkert bedre i raftingsesongen, eller med fjellsko til å bli med på "trekking" litt lenger opp i fjellet enn det vi gikk på egen hånd (fot).
Nede ved elva var det koselig, men det var vanskelig å finne frem dit
Dette er stien ned til elva, hvor de har lagt en stor grusdynge der gjerdet var åpent.
Det er gjerder og hindrer overalt.
Valle Grande ser veldig fint ut på bilder. Dette er tatt fra kanoen.
Frokosten på hotellet. Dette er faktisk en temmelig stor frokost til å være Argentinsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar