Santa Cruz, 07. til 11. mai

Vi ankom flyplassen i Bolivia etter to timer med fly fra Salta. Imigrasjon og toll ble ikke noe problem. Vi måtte heldigvis ikke vise vaksinasjonskort for gulfebervaksine, siden Ida hadde sitt liggende i Norge. Vi måtte heller ikke vise det på vei ut av Bolivia. Etter ankomst fikk vi tatt ut penger (de hadde åtte minibanker stående i en klynge) og fant et locutorio (pc-er med nett) for å søke etter hosteller eller hoteller. Vi fikk ikke noe god oversikt, så vi valgte ett vi syntes hørtes greit ut, Grand Hotel Canada, som også hadde en reklamefolder liggende i informasjonsdisken på flyplassen skrevet på spansk og tysk. De sa at det kun gikk taxi fra flyplassen, og den kostet 50 bolivianos. Vi fikk senere fortalt at det går en flybuss som koster kun 5 bolivianos. Vi tok denne tilbake, og den er bedre å ta enn en taxi.

Santa Cruz de la Sierra er bygd opp i sirkler, med sentrum i midten, naturlig nok. Taxi-en kjørte oss rett til hotellet. Hotellet kostet 240 bolivianos og har tre stjerner avmerket på skiltet. Hotellet var helt greit, men dyrt i forhold til hva vi hadde sett i Argentina. Førsteinntrykket av nabolaget, var at dette var en rotete og fattig by. Dette bildet bedret seg etter hvert som vi gikk andre steder i sentrum, men gatene i Santa Cruz kunne med fordel blitt laget ...flatere på en måte.


Man kan ikke gå her i blinde akkurat

En ting som er artig med Santa Cruz, er at alle de ulike butikkene har samlet seg i klynger. I nabolaget der Gran Hotel Canada ligger, selges det komfyrer og kjøleskap. Rett etter, mot veien til sentrum, finner du gullsmykker. Det finnes klynger av salgssteder for alt. Trykkerier, madrasser og sengetøy, utklednings- og lekebutikker, farmacia-er (apotek), etc. I gaten der vi bodde første natten var det ekstra trange gater, fordi kjøleskap og komfyrer tar en del plass når de står hulter til bulter på fortauene.

Den andre dagen ville vi ha litt luksus, siden vi var i et fattig og billig land, og tok et rom på La Continental. Det var litt skuff, til å være et 4-stjerners hotell. Hotellet var ikke dårlig, men fortjente absolutt ikke så mange stjerner. Vi spurte to ganger før vi bestilte rom om de hadde den badstuen som var avbildet på brosjyren, men fant ut at de kun hadde en steamer og at badstuen ikke fungerte. Rommet hadde en ekstremt bred seng, men et ganske lite bad. Vi mener et stort bad ofte er viktigere enn en bred seng.


Her får man plass til hele familien...

De to siste nettene lå vi på et ekstremt billig hostell som faktisk var veldig rent, ryddig og uten insekter, og hadde dessuten en hjelpsom og hyggelig betjening. Det første hotellet vi lå på hadde mange bittesmå insekter krypende på veggen, og da David hadde satt fra seg en kopp med litt vann i bunnen, hadde det krøpet oppi ...kanskje 50 stykker i koppen. Tips: Ikke sett fra deg en kopp med vann. Hostel Ambar Backpackers kostet kun 35 bolivianos for to personer per natt. Det er ekstremt billig. Etter vår erfaring er ikke Santa Cruz stedet for å unne seg luksus på hotell. selv om du må betale 4 bolivianos for varmtvann, og 1 bolivianos for dopapir vil vi råde alle som drar til Santa Cruz til å bo på Hostell Ambar, og bruk det du sparer på bedre hoteller i andre byer.


Pris: 32 kroner per natt for to personer
Sengen som vist på bildet ovenfor: Ti ganger så mye

Vi visste ingenting om hva vi kunne gjøre i Santa Cruz, og ble heller ikke så mye klokere etter besøket på turistinformasjonen. Turistinformasjonen var dessuten veldig vanskelig å finne. Vi spurte tre bolivianere som pekte i hver sin retning, men vi fant til slutt skiltet til kontoret som var gjemt bak en busk. Damen på turistkontoret nevnte to ting det gikk an å gjøre. Det ene var å dra til en slags økologisk park med badebasseng, og det andre var dyreparken. Det var ikke særlig varmt den andre dagen, og det så ut som at bassengene var mindre behagelig enn det de skulle forestille på bildene. Vi tror den økologiske badeparken er fin for barnefamilier. Dyreparken er helt grei. Det morsomste var da vi skulle se på to dovendyr innenfor en innhengning. Dovendyr er veldig rare, om du ikke visste det. De ligner egentlig litt på dyr som lett kunne glidd inn i skogsmiljøet på Kashyyyk. Vi trodde dovendyrene var innenfor gjerder, men de krøp (ekstremt sakte) ut av innhengningen og bort til noen trær som de (ekstremt sakte) klatret opp i. Tydeligvis går og klatrer de fritt (selvfølgelig stengt inn til leopardene og pumaene) omkring i dyreparken. Selv om de kryper og klatrer ekstremt sakte, er det veldig fasinerende å bare stå å se på.


Her kommer chewbacca krypende


Denne lille krabaten prøvde å klatre opp i treet, men etter en veldig lang tid
fant den ut at den var for liten til det store treet...

På søndagen vi var der, var det et marked i en av parkene i sentrum, med fine sandaler i lær, vesker i tøy eller lær, belter, metallfigurer, etc. Ikke like stort som markedet i San Telmo i Buenos Aires, men likevel verdt å se på dersom man tilfeldigvis skulle befinne seg i Santa Cruz.

På Hostel Ambar fant vi informasjon om steder å dra til som lå bortenfor byen. Vi dro til et sted som heter Samaipata, som ligger 3 timer unna med en egen Samaipata-drosje. Drosjen koster kun 30 bolivianos per person, og drar så snart som den fylles opp med fire personer, som heldigvis er ganske ofte. Vi vil anbefale å ligge over én eller flere netter dersom en har lyst til å se de mange attraksjonene som finnes der. Vi rakk kun å se den lille byen og å spise på en restaurant før vi dro den tre timer lange bilturen tilbake igjen.


Tilfeldig gate i Santa Cruz med artige strømledningsnett


Man må ha en stor bil for å kjøre rundt på veiene i Bolivia, men kanskje ikke i byen....